Rettsaken mot Sid Vicious.

Jeg er som dommer ikke habil i denne saken, men vi i Øversterett spiller jo tross alt kun en rolle.
Jeg kommer uansett ikke til å dømme rettferdig.

Spørsmålet er blindingen av Patti Smiths bror.
Jeg har som aktor og forsvarer ymtet frampå om at Sid handlet logisk og naturlig, ettersom han balanserte et traume, hendelsen på 100 Club i 1976.

Det vil si at han er på kvinners side i en generell konflikt.
Damneds benyttelse av 100 Club på coveret Damned Damned Damned.
Vivienne Westwoods God Save The Queen cover.
MacLaren (eller Lydons) bevisste tilknytning til Beefheart og Bowie ("Eat your heart out on a plastic plate", "You'll never realise I'll take the peas out of you")

Spørsmålet Beefheart trenger ingen avklaring på annen måte enn at han som nederlender spiller en rolle i forhold til New York. Og at han gjør Davidstjernen håndgripelig for oss alle.
Men Siouxsie ser øyeproblematikken allerede på Hong Kong Garden singelen, og den vises med Scream albumet. Det vil si at hun er The Queen i en punkterminologi.
Sid Vicious er Siouxsies trommeslager.

Sid Vicious kan sies å angripe fienden Patti Smith som forsvarer av Siouxsie.
Ved å gå mot menn i konflikten.
Dylan som opprettholder av et traume.

Men problemet er at Sid var en Bowie-fan.
Og Iggy kan ha blitt invitert til London 1972 fordi Bowie for Reed var en vanskelig person å slå, fordi han sto som opprettholder av Big Ben konflikten.
Spinoza.
Dermed kan Sid Vicious i New York, under angrepet mot Patti Smiths bror, sies å handle på oppdrag for David Bowie.

Og det er det mulig å dømme han for.