Kanskje må det forstås mot Oslo-navnet.
Det vil si at Oslo står som problematisk navn sett mot avskaffelse av en kristen tro samtidig med jødeutslettelsene, Kristiania som minne. Men også at vi er i en stadig oppvåkning om vikingene som fravær og Oslo som en fastsettelse av det. Vi vet ikke hvem vi er.
England står antagelig i den samme rollen.
London navnet som peker mot Babylon.
Dessuten Mods som en egentlig nazistisk bevegelse som avslører Dom.
Det vil si at England på avstand påtok seg rollen som "Hit kan dere komme" som en hån.
Det muliggjorde i seg selv det engelske språkets merkverdigheter, de har identifisert seg ved en vesentlig del av jødedommen.
John Lydon fører galskapen sammen, og kan dermed kun forstås dels i en jødisk sammenheng, selv om Matlock, MacLaren og ham selv godt kan ha jødisk avstamning eller tok avstand fra hverandre på det grunnlaget. "John Lydon" viser redselen fra en mors ståsted, etter krigen.
Usa som Promised Land gir en engelskmann klart et Babylon-ståsted.
New York Dolls synger om Babylon, likeså Cockney Rejects.
Og dermed er vi en situasjon hvor Usa er en "redning" mens England hele tiden trues med å bli sugd opp av den virkeligheten, dessuten med en klar fastsettelse at resten av verden må være nazistisk eller muslimsk for å være forståelig.
Det er mulig å tolke London og England som en skjult konsentrasjonsleir.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar