O Solo Mio

er en sang på Stooges' siste ep, kun gitt ut i Japan.

Men selve sangens (den egentlige) historie (den viktige) handler om Elvis.
Presley hadde et håpløst utgangspunkt da han skulle gjenninta sin posisjon på 60-tallet etter sin militærtjeneste.

It's Now Or Never ble en hit for Elvis, og det var en yndet låt på konsertene helt fram til han døde i 1977.
Problemet er at Dean Martin ga ut There's No Tomorrow i 1961.
En nydelig versjon av O Sole Mio.

Og sett sammen med den blir Elvis kun en latterlig kommentar.
There's no tomorrow, it's no or never.
Dessuten kan dette sees som øyeblikket hvor Amerika febrilsk forsøker å kapre en
Italia-Katolikk forbindelse etter at Mafiaen hadde forskuslet den muligheten som frelsere totalt.

Det må være grunnen til at Dylan poengterer dette med Tomorrow Never Comes.
Både i forbindelse med jødeutslettelsene (kristendommen er død) og i forbindelse med en avsløring av Amerika.

USA ER et tyveri selvfølgelig.
Slik Jødedommen er det, og slik Kristendommen er det.
Dylan med sin Seth-forbindlese i navnet visste dette.
Og det ER mulig å gjøre noe positivt ut av det.
Men selve innsikten og forsøket på dette trenger ikke å stå igjen som den eneste sannheten.

Like lite som Samuel Beckets skuespill trenger å framstå som noen evig sannhet.
USA kan finne et grunnlag på sitt eget kontinent.