Hei Bom.

Har du sett scenen med Sid Vicious fra filmen Rock'n Roll Swindle?

Fyren ser sliten ut.
Oppblåst i ansiktet.
Rotteaktig.
Hatefull.

Sid er min store helt, men der avslører han en svakhet.
Han viser hvor vanskelig det ver å stå i en kiosk (og selge God Save The Queen kopper og plakater).
Og han er for meg i det øyeblikket Elvis i 1977.
Oppblåst og jævlig.
Men uten selvironi eller humor.

Alle de andre opptakene viser en annen side av ham selv om han opplagt har det vondt.
Poenget er at selv den mest neddopede og tragiske filmen med ham, intervuet med ham og Nancy hvor han sover og slipper røyken i fanget og Nancy truer med å vise brystene og tilbyr journalisten å knulle Sid foran kamera .
Viser en Oppegående og frisk Sid Vicious i forhold til den tragiske scena fra Swindle.

Det tragiske med den svakheten gir allikevel et håp.
Sid så ikke noe poeng i å stå i en kiosk.
Ikke jeg heller.
Jeg bare måler krefter med Sid Vicious.

Som står i kiosk i himmelen.

Nei.
Som viser at det finnes frihet og moro.