Jackie har bedt meg se litt nøyere på Elizabeth. Tror jeg.
Og det er en historie som forgrener seg til 3 forskjellige historier.
Elizabeth 1 (1533-1603), datter av Henrik 8. Halvsøster av Maria Stuart.
Historien har en opplagt forbindelse til Elisabeth Nietzsche.
Dronning Elizabeth ble født 1926, da Elisabeths liv var i sin siste fase etter sammenbruddene med Levy og den andre verdenskrigen.
Men historien blir først synlig med den franske revolusjonen.
Dels viser mordene til en bearbeidelse - eller kanskje virkeliggjøring - av Salomemyten. Den fører tilbake til Egypt dessuten.
Og Salome var Elisabeths grunnlag for hennes fastholdelse i egen makt.
Det usynlige aspektet er de Sades rolle som formidler av historien.
De to søstrene.
De Sades skrifter er kun forståelige som formidler av innsikt, makt og seksualitet mellom to søstre.
Den ene "motvillig", den andre alt for villig.
Samtidig er det snakk om et usynlig slave-herskerinne forhold, storesøster mot lillesøster.
Den motvillige finner sitt uttrykk for vilje kun via viljen til makt. Og den viljen kan dessuten dreies mot lesbisk kjærlighet. Og: Dette er det viktige, den uvilliges iførelse av mannens person.
Det er sånn sett de Sades sinte kone som skriver hans bøker, med lange belæringer og forklaringer, slik at hun ikke skal glemme sin rolle.
Men la oss se på Elizabeth 1's far.
Henrik 8.
Han begynte historien ved mordene på 2 av sine hustruer.
1 Katarina av Aragon (ringenes herres mor)
2 Anna Boleyn
3 Jane Seymour
4 Anna av Kleve
5 Katarina Howard
6 Katarina Parr.
8 tok livet av nr 2 og nr 5.
Hvorfor?
Det må ha noe med Salomehistorien å gjøre. Og Elizabeth og Elisabeth og deres historie er derfor 2 måter å stå i situasjonen.
Kongen er den første granskeren av myten i vår kristne historie. Og han ledes inn i historien med sin andre kone, Anna Boyelyn, og hennes søster Mary.
Det er de to søstrene som ligger under det som skjer i den franske revolusjonen. De Sades kone og hennes søster.
Elizabeth lot sin halvsøster henrettes.
En tro kopi av hva hennes far Henrik hadde gjort mot Anna.
Og den tradisjonen er noe av det problematiske ved den.
Det overskygger at det er snakk om en Salome-oppvåkning.
Årsaken er at den eneste muligheten for Salome til å få innpass i et mannlig styrt univers var at Anna selv spilte rollen som Johannes.
Hun lot seg henrette ved sin væremåte.
Det går dessuten an å se Henrik som en person som var født til Johannes-rollen.
De to 8-tallene som viser sin marerittaktige gjenspeiling i Hitler.
Og bildene av Henrik med hans berømte hakeparti viser at han med sine 6 koner mer og mer bevisst har levd seg inn i Johannesrollen.
Med Anna som en usynlig hersker ved sin side.
Vi går til selve historien.
Katarina (Henriks hustru) kunne ikke få barn.
Anna er tiltenkt rollen som fødselhjelper og gjenreisning av hennes familie.
Kongen faller imidlerid for hennes vakre søster som motvillig går med på å skaffe kongen et barn.
Dette er øyeblikket for den kvinnelige maktovertagelsen.
Ettersom det var Anne som hadde tatt over kongen på dette tidspunktet. Og Annes interesse i sin søster er utslagsgivende for det som skjedde.
Det må dessuten forstås sett mot Katarina av Aragon som morsfigur.
Hennes knebling fører til opprettelsen av søskenkjœrlighet som virkeliggjørelse av Kleopatra og Salome-historiene.
Anna bruker sin yngre søster på to forskjellige måter.
Dels bruker hun søsteren som dørmatte, et grunnlag for hennes inntreden.
Og dels dreier det seg om en virkeliggjørelse av deres forhold.
Mr 8 er sånn sett en glimrende forklaringsmodell av nazismen.
Haremet hos Henrik er den totale kvinnelige maktovertagelsen.
Til en slik grad at hans hustruer lagde en dobbelt Katarina som avslutning.
Usynliggjørelsen av de egentlige maktforholdene (og sett mot Salome blir det maktforholdet svært opplagt, og det blir overtydelig med Hitlers rolle. Selv om nazismen antagelig dels kan sees som et siste opprør mot det som hadde skjedd) gjør det mulig å leve i den absurde verdenen vi lever i dag.
Det egentlige utgangspunktet er glemt (Jesus som bærer av egyptisk tradisjon med Mariadyrkelsen i den katolske kirken), opprøret som har pågått i 500 år har blitt "normalisert" til et spedt krav om kvinnelig styring.
Motkrteftene oppfører seg som en mellomting mellom Henrik og Hitler, men totalt uten tilknytning til noe opprinnelig. Den mannlige, som den kvinnelige, veien går rett fram. Mot noe ukjent.
La oss si at Annas metode var den eneste mulige måten for å kunne frembringe Elizabeth.
En virkeliggjørelse av kvinners makt.
Det betyr ikke at metoden var riktig.
Dessuten betyr det heller ikke at grunnlaget, morsfiguren Katarina, bør myrdes i samme slengen.
Det var dette som symbolsk skjedde da Henrik myrdet hustru 2. Katarina Howard.
Det blir sannsynlig at Henrik tok livet av Katarina Howard fordi han hadde kommet fram til et standpunkt at Anna ikke skulle ha blitt myrdet.
Og at han deretter giftet seg med en nyAnna og deretter en ny Katarina som en slags motbevisning mot det standpunktet igjen.
Katarina Parr.
Hva i all verden betyr det statementet?
Forstått som Annas utsagn og råd gir det mening. Men kun som det.
Vi føres frem til Aragon.
Tolkiens helt er sønn av Katarina.
Dvs at han er hennes hevner.
Og et uttrykk for den ekte arvefølgen før sviket (Salome) gjorde sitt inntog i verden.
Det må finnes en mor.
Selv i en verden hvor galskapen har tatt overhånd.
Det er dermed både Tolkiens og Annas/Henriks mening.
Aragon er derfor ikke Atter En Konge.
Han er en poengtering av det opprinnelige.
Uten Faraoens forbindelse med Isis blir kvinners kamp om makt en evig håpløshet.
Det igjen må bety at Anna virkelig vant.
Hun er en historisk kvinnelig heltinne, og bør forstås som det.
Ja. Ne.
Say more!
Henrik har blitt besatt av Annas historie og muligheter.
Og den "muligheten" innebar en bevisst fornektelse av ønsket om makt via kjœrlighet. Og en benyttelse av slaven, askepott, som lokkemiddel.
Are A gone?
A? ....Nnnna
Det fant sted en oppvåkning av Salomerollen, som igjen vil si Kleopatra som resultat av et svik mot den egyptiske religionen.
Og det spesielle er at Anna på en måte ofrer seg for den rollen.
Hun spiller den for sin kjœre Henrik så han kan bœre historien videre med mannens synsvinkel.
Henrik giftet seg med en ny Anna etter Ja-Ne.
Og det førte ham mot et ønsket mord på en symbolsk Katarina, og et likeså tvangsmessig nytt giftemål med en ny Katarina like etterpå som avslutning.
Og Katarina, først som sist, som en hån mot den opprinnelige hustruen, er det som står tilbake.
Det er en vesentlig del av traumet.
Det fører fram mot Marie Therese før og etter den franske revolusjonen.
Med Maria Antoinette som et nøyaktig bilde på Anna midt under utryddelsene.
Sett mot dette blir Hitler en oppvåknet Henrik 8.
Uten noe annet enn et ekkelt minne av Elisabeths maktønsker (og med Elisabeths forbindelse til Elizabeth gir det Hitler rollen som en ny Henrik 8 etter Elizabeths død).
Og en verden i ruiner etter den første Verdenskrigen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar