mandag 12. oktober 2009

Fugleelskerne

Jaså Usa, jeg hadde rett.
There'll Will Always Be An England ER faktisk laget av amerikanerne.
Med Rotten i tvangstrøye.

Og med Vera Lynn som virkeliggjøringen av påstanden om Englands ondskap.
En fortsettelse av Dylans oppdagelse av en sammenheng mellom Vera Lynn og Marlene Dietrich. Som ble brukt direkte av Dylan med Blowing In The Wind, en henvisning til I'm Forever Blowing Bubbles.
Og det må ha blitt forstått av mange ettersom Jeg Vil Ha En Blå Ballong ganske sikkert henspiller på det. En ganske pedofil vinkling riktignok og sånn sett værre en Dylans homofile vinkling.

Men "Die-Trick" var faktisk ganske sikkert forstått av amerikanerne i 1935.
Casablanca viser det.
Dessuten er ikke koblingen mellom Dietrich og Lynn så opplagt som Dylan påstår.
Usas benyttelse av Dietrich er seriøst problematisk. Lynns respondering på Dietrichs person er mye mer vanskelig å dømme (etter å ha tenkt seg om noen sekunder).

Faktisk er Dylans oppdagelse blitt brukt bevisst av ham siden Ballad Of A Thin Man.
Opprettelsen av spenningen mellom homofile og lesbiske (noe jeg IKKE påstår Lynn eller Dietrich var) er årsaken til at Dylan kunne komme med framsynet Hard Rain's Gonna Fall. Sangen er i seg selv en henvisning til både det homofile aspektet og Vera Lynn som et mulig angrepspunkt og ståsted.
Jeg regner det som sikkert at Vera Lynn ikke var nazist. At hun responderer på Dietrich virker opplagt, også at det finnes jødehets og likegyldighet til utryddelsene som mulig tolkning i noen av sangene.
Det var ikke sensasjonelt, verken fra Engelsk eller Amerikansk side.
Jeg anser det sannsynlig at Dietrich dukket opp i Tyskland dels som et resultat av nazismens framvekst.



Usa's benyttelse av en gammel Bird i England etter terrorangrepene er meningsløs.
På annen måte enn at det viser et annet aspekt av nazismen (fra et kvinnelig ståsted mellom 1930 og 1945), og at den historien viser noe som gikk galt i 1964 og som førte frem til dagens situasjon.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar