Quentin Crisp.

Var en favoritt for Britt Arnedal.

Jeg kjøpte hans lp foredrag fra New York, som antagelig handlet om terror.
Jeg forsøkte å lese hans bok The Naked Civil Servant, og den boka kan antagelig kobles til William Burroughs, kanskje at de kjente hverandre, eller at Burroughs lånte Crisps person eller eventuelle berømmelse.

Britt likte den ganske sikkert som jødisk.
Kanskje fordi Quentin var blitt kastrert pga Crisp navnet som gir en mulig samling av japser, jiddisher og niggere.

Men kanskje fordi det først og framst, for henne, handler om å leve, overleve, en nazist er beundringsverdig, i samme grad som han overlever en vanskelig hverdag.

Jeg rydder lite i huset delvis pga hans foredrag.
Opplagt nok.
Men kun i den grad jeg vet jeg er i den samme situasjonen, noe som dermed gjenspeiler noe som skjer i Norge, og handler om meg personlig.

Liker jeg Quentin Crisp av den årsaken?

Jeg kan antagelig ikke forholde meg til det å like Quentin Crisp som noe annet enn at jeg kan ha vært en venn av Britt Arnedal.
Dermed må svaret opplagt være Nei.