Hello. My name is Arthur, Chicken-Shit.

John Cale benyttet som mange andre fallerte stjerner 1977 til å våge seg ut på farlige veier.
Bowies samarbeid direkte med Iggy som det mest vågale.

Cale åpner 12-tommeren ved å påstå at han Slutter.
Han Sier Opp.
Men hvordan kan han gjøre dette 10 år etter at han tross alt avsluttet samarbeidet med Lou Reed?
Han hadde ikke samarbeidet med Nico på flere år.

Henvisningen til Nico finnes antagelig i Hedda Gabler - sangen.
A Dolls House, eller mere konkret Nora.
Og han kaller verket Animal Justice.
Dvs en etterligning av Richard Hells t-skjorte, eller en konkret redsel for represalier.

At Live-albumet Sabotage kan kalles en sabotage av Nico tolket som en kraftig insinuering om hennes seksualliv er lett å skjønne, hvis man tar med den mer spesielle sangen Fucking Your Neighbors Wife.
Spørsmålet er hvordan en nedsabling av Nico kan ha noen konsekvenser.
Slik at hun med letthet kan koble seg til Yoko med Sphinx og Bowie med Heroes og dessuten gjøre selve albumet Drama Of Exile til en solidaritetserklæring til Hendrix og et symbolsk giftemål med ham i det hinsidige. Alle sangene kan tolkes mot den synsvinkelen.

Nico er dermed synliggjøring av at noe faller.
Noe svært stort.
Men det er også en solidarietserklæring til Nico fra Cales side.
Han viste som den eneste av Reed-klanen en respekt for kvinner.

David derimot har bruk tiden fra 1964 til å spille ape, og akkompanere diverse gitarer med å spille trommer.
Mest kjent er hans opptreden med Damned.
Sangen Singalongscabies.

Du er virkelig hinsides vanlig kjeltringsbetegnelse David.